3000 nordmenn får blodpropp i hjernen hvert år som følge av hjerteflimmer

I sjeldne tilfeller kan blodpropp dannes i andre organer - for eksempel i hjertet, nyrene eller tarmene. Blodproppene kommer fra venstre forkammer (venstre atrium), og oftest fra en struktur i venstre forkammer, som kalles hjerteøret eller aurikkelen. Når du har atrieflimmer, renner ikke blodet like effektivt mot venstre forkammer til venstre hjertekammer som om du hadde hatt normal hjerterytme. Da vil blodet ha en tendens til å bli liggende i visse områder av venstre forkammer. Når blodet ikke sirkulerer, kan det størkne – akkurat som et sår når du har kuttet deg. Hvis størknet blod løsner fra venstre forkammer, følger det blodstrømmen ut i kroppen . Og dessverre følger det størknede blodet som oftest blodstrømmen til hjernen, der det kan sette seg som en blodpropp.

Risikoen for blodpropp som skyldes hjerteflimmer kan reduseres vesentlig hvis du får behandling med såkalt blodfortynnende medisin. Denne typen medisin nedsetter blodets koaguleringsevne. «Medaljens bakside» er at redusert koaguleringsevne kan øke risikoen for blødning. For å sikre at du ikke risikerer at denne behandlingen skader mer enn den gavner, er det ulike faktorer du bør ha i tankene når du skal vurdere om du vil ha nytte av blodfortynnende medisin. Disse faktorene er blant andre alder, høyt blodtrykk, diabetes, annen hjertesykdom, annen hjerte- og karsykdom, tidligere blodpropp og kjønn. Disse faktorene kan kategoriseres i en modell som gir en statistisk prognose av risikoen for å få blodpropp når du har hjerteflimmer (det gjelder både for konstant og sporadisk atrieflimmer). De ulike komponentene som inngår i modellen gjør at den kalles en «CHADS-VASC-score»:

C = Hjertesvikt / nedsatt tømming av venstre pumpekammer («Congetive heart failure»)

H = For høyt blodtrykk («Hypertension»)

A = Alder (eldre enn 65 år; eldre enn 75 år)

D = Diabetes/sukkersyke

S = Tidligere blodpropp i hjernen («Slag»)

Va = Annen hjerte-kar-sykdom («Vaskulær sykdom»)

Sc = Kvinnelig kjønn («Sex Category»)

Ett poeng i score gir en årlig risiko for blodproppkomplikasjon som skyldes hjerteflimmer på 1,3 % og 9 poeng i score gir en årlig risiko på 15,2 %. Hunkjønn alene «teller ikke» hvis ingen andre risikofaktorer er til stede.

70 år gammel kvinne med hjerteflimmer

La oss si at vi har en 70 år gammel kvinne med hjerteflimmer. Hun har samtidig høyt blodtrykk og diabetes type 2. Dette gir en CHADS-VASC score på 1,5 (alder) + 1 (kvinne) + 1 (høyt blodtrykk) + 1 (diabetes type 2), det vil si en totalscore på 4,5. Dette kan "oversettes" til en årlig statistisk risiko for blodpropp (oftest i hjernen) på omtrent 6 % for denne gruppen.

Det finnes forskjellige typer blodfortynnende medisin. Felles for alle er at de hemmer dannelsen av visse koagulasjonsfaktorer i leveren.

K-vitamin er nødvendig for dannelsen av noen av disse koagulasjonsfaktorene. I mange år har vi derfor brukt medisiner som motvirker effekten av vitamin K i leveren. De mest brukte av disse stoffene er Marevan. Virkningen av Marevan måles med regelmessige blodprøver. Du kan lære hvordan du selv kontrollerer og doserer Marevan. Da måler du en verdi som kalles  INR. Riktig intervall for  INR er mellom 2 og 3. Hvis tallet er for lavt (under 2), vil ikke medisinen fungere effektivt nok. Hvis tallet er for høyt (over 3), er det en økt risiko for blødning. Effekten av Marevan avhenger av mange faktorer – inkludert kostholdsstoffer med høyt vitamin K (for eksempel kål og enkelte andre grønnsaker) og alkohol.

I løpet av de siste 5-6 årene har det kommet nye blodfortynnende medisiner på markedet. Det dreier seg om  Xarelto, Pradaxa, Lixiana og Eliquis. Og flere er på vei. Felles for de fire legemidlene er at de er testet opp mot Marevan. De beskytter like godt mot blodpropp som Marevan. Kanskje gir de også litt mindre risiko for hjerneblødning enn Marevan. Du må ta en fast dose – det vil si at du ikke skal ha tatt kontrollblodprøver (INR) for å justere dosen. Og at effekten ikke påvirkes av mat og drikke.

Mange leger foretrekker et av de fire nye medikamentene når de skal påbegynne behandling med blodfortynnende medisin.   Du må imidlertid fortsette med Marevan hvis du har fått en hjerteklaff byttet med en en «mekanisk» hjerteklaff.

Hvis du får behandling med Marevan og ikke har problemer med dette, trenger du ikke å bytte.

Hjertesenter Mølholm tilbyr gratis videokonsultasjon. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Du vil blant annet få svar på:

• Hvilke behandlingsformer finnes?
• Hviken behandlingsform passer best for meg?
• Hva kan jeg forvente meg av en eventuell operasjon?
• Hvilke risiki finnes ved en operasjon?