Aktuelt
Hva gjør vekttap med atrieflimmeren min?
Forholdet mellom overvekt og atrieflimmer
Mange studier har vist at jo større overvekt, desto større er risikoen for atrieflimmer. En stor studie utført av australske forskere viser at risikoen for atrieflimmer øker med 8 % for hvert BMI-punkt over 27. BMI regnes ut ved å dele vekten din med høyden din (i meter) to ganger: Du er 1,75 m (altså 175 cm) høy og veier 86 kg - det gir 86 delt på 1,75 = 49. Del deretter 49 med 1,75 = 28. Dette gir en kroppsmasseindeks (BMI) på 28. Du kan lett finne en app til mobilen din som kan hjelpe deg med BMI-beregningen.
Hva skjer hvis jeg går ned i vekt?
Denne figuren viser hva som skjer med atrieflimmeren hvis du bare går ned litt (3 %, eller, hvis du i utgangspunktet veier 80 kg, 2,5 kg), hvis du går moderat ned i vekt (3-9 %) og hvis du går ned mer enn 10 %. Ti prosent tilsvarer en nedgang på 8 kg hvis startvekten er 80 kg. Uten å gjøre noe annet med atrieflimmeren — det vil si uten medisin eller behandling med for eksempel en ablasjon — kan du redusere forekomsten av atrieflimmer med nesten 50 % ved å gå 10 % ned i vekt.
Det er også studier som viser at du får bedre resultater fra både medisinsk behandling og ablasjonsbehandling hvis du samtidig går ned i vekt.
Slik påvirker vekttap utviklingen av atrieflimmer
Hvis du allerede har hatt gjentatte episoder med atrieflimmer, kan det utvikle seg på tre måter: 1) Du få ha mindre atrieflimmer, 2) Du kan få flere (og lengre) episoder med atrieflimmer eller 3) Du kan få kontant atrieflimmer.
I denne studien så forskerne på hvordan atrieflimmer utvikler seg over tid, avhengig av om du ikke går ned i vekt, går ned litt (3-9 % av startvekten) eller går ned en god del (mer enn 10 % av startvekten din). Som utgangspunkt hadde omtrent halvparten av pasientene konstant atrieflimmer (= «persistent») og halvparten hadde krampeanfall / periodisk (= «paroksysmal») atrieflimmer. Det ble deretter undersøkt hvor mange som ble fri for atrieflimmer over tid (grå farge); hvor mange som gikk over fra anfallsvis til konstant atrieflimmer (lilla farge); hvor mange som gikk fra konstant til anfallsvis atrieflimmer (gul farge) og hvor mange det ikke skjedde noe med (grønn farge).
Du kan se at i gruppen med størst vekttap ble de fleste fri for atrieflimmer (52 %) eller gikk fra konstant til anfallsvis flimmer (36 %). Det var ytterst få som gikk fra anfallsvis til konstant flimmer (3%). I gruppen med minst vekttap var det færrest som ble kvitt atrieflimmeren (25%) eller gikk fra konstant til anfallsvis atrieflimmer (1%). De fleste gikk fra anfallsvis til konstant flimmer (48 %).
Det var altså en klar tendens til forverring og mer atrieflimmer i gruppen med minst vekttap. Det var en like tydelig tendens til forbedret og mindre atrieflimmer i gruppen med størst vekttap.
