Slik kan du redusere risikoen for hjerteflimmer

Overvekt

Det er flere undersøkelser som viser at hjerteflimmer forekommer hyppigere hos overvektige enn hos personer med normal vekt. Du kan lett finne ut om du er overvektig ved å bruke utregningen for ”body-mass-indeks (BMI). BMI kalles også for KMI, en forkortelse for kroppsmasseindeks. Du kan regne ditt eget BMI ut slik: BMI = vekt(kg) / høyde(m)2.

I gjennomsnitt er det en 5% økt risiko for atrieflimmer for hvert BMI-poeng over 25. Det vil si at hvis du veier 100 kg og er 1,75 m høy (BMI = 33) vil din risiko for å få atrieflimmer øke med 8 x 5% - det vil si med 40%.

Den gode nyheten er at vektreduksjon reduserer risikoen for å få hjerteflimmer. Og når man går ned i vekt blir resultatet av en eventuell ablasjonsbehandling eller effekten av legemidler bedre. Er du overvektig kan vektnedgang etter ablasjonsbehandling derfor bety at resultatet av operasjonen bli opptil fem ganger bedre.

Obstruktiv søvnapné

Søvnapné betyr pustepauser under søvn. Obstruktiv søvnapné (OSA) betegner altså en tilstand med anstrengt pusting under søvn (arter seg som snorking) som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen. Pasientene som lider av denne sykdommen, er ofte plaget med uttalt snorking. Selve pustepausene er typiske ved at man stopper å puste i det man er i ferd med å trekke pusten inn. Oppholdene i innpust kan vare i 10 sekunder eller lengre. Ved 5 eller flere slike pusteopphold i timen, kan det dreie seg om søvnapné.

Søvnapné medfører svært urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger i løpet av en natt.

Konsekvensene av tilstanden er at du på dagtid ofte kan føle deg søvnig, ha konsentrasjonsvansker, opplever det som vanskelig å tenke klart, har ofte hodepine, og noen opplever oftere enn andre impotens. Personer med OSA er mer utsatt for ulykker med kjøretøy, på arbeidsplassen og de angir oftere enn andre nedsatt livskvalitet.

Man kan undersøkes for obstruktiv søvnapné med i et søvnlaboratorium (respiratorisk polygrafi) for å kunne stille en sikker diagnose, men ofte kan din partner stille diagnosen – det er nemlig hun eller ham som venter spent om natten på at du igjen skal trekke pusten etter en lang pause…

Hvis du har obstruktiv søvnapné har du større risiko for atrieflimmer.

Obstruktiv søvnapné kan behandles. Så fremt du ikke har betydelige plager, er det første tiltaket å prøve å "tvinge" deg til å ligge på siden om natten. Dernest vil det kunne hjelpe om du klarer å gå ned i vekt. Vektreduksjon vil også minske risikoen for hjerte- og karsykdom, som kan være økt ved søvnapné.

Kommer man ikke til målet med disse enkle tiltakene, er den beste behandlingsmetoden at du begynner å bruke en såkalt CPAP-maske (CPAP = Continuous Positive Airways Pressure). Dette er en maske som du må ha på om natten, og som tilfører luft med litt overtrykk, slik at du ikke så lett stopper å puste. Masken blir tilpasset av en lungelege eller Øre-nese-hals-lege, som også vil instruere deg i hvordan den skal brukes. Slik behandling anses som livslang. I Norge dekkes utgiftene til CPAP-masken av helseforetaket dersom utstyret er rekvirert av spesialist.

Behandling med CPAP gir et bedre resultat av ablasjonsbehandlingen.

Høyt blodtrykk

Dersom du har høyt blodtrykk er din risiko for å få atrieflimmer 4-6 ganger høyere. Derfor er det viktig å få normalisert blodtrykket. Det krever ofte medisinsk behandling.

Hvis et forhøyet blodtrykk behandles effektivt blir resultatet av ablasjonsbehandling for atrieflimmeren bedre.

Alkohol

Generelt vil jeg ikke fraråde personer med atrieflimmer å drikke alkohol, så lenge vi snakker om små til moderate mengder.

Der er flere undersøkelser som viser at et daglig inntak av tre alkoholenheter eller mer øker risikoen for å utvikle atrieflimmer. Et slikt alkoholinntak øker også risikoen for å få flimmeranfall hvis man allerede har en tendens til flimmer. Men tre alkoholenheter tilsvarer nesten en halv flaske vin – og det er tross alt de færreste som har et så pass høyt daglig alkoholforbruk. Det er ikke påvist at det er en sammenheng mellom et begrenset alkoholkonsum – for eksempel 1-2 glass vin et par ganger i uken – og atrieflimmer.

Derimot vet vi at risikoen for å få flimmer øker kraftig dersom man drikker seg full. Så dette bør man naturligvis unngå dersom man har hatt episoder med atrieflimmer tidligere.

Fysisk aktivitet og sport

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer er litt komplisert. Både de som er svært lite aktive og de som er svært aktive har en økt risiko for atrieflimmer. Moderat aktivitet derimot er bra, både fordi moderat fysisk aktivitet medfører mindre risiko for å få atrieflimmer og fordi moderat fysisk aktivitet gjør at man bedre tåler sine episoder med flimmer.

Kost og kosttilskudd

Nettet er fullt av saker om gode effekter av forskjellige kost- og mineraltilskudd. Jeg kjenner imidlertid ikke til gode og solide undersøkelser som kan påvise noe sikker sammenheng mellom spesielt sammensatt kosthold og forekomsten – eller forebyggelsen – av atrieflimmer. Dessverre er det ikke noe kosttilskudd som har gitt effekt når det er blitt undersøkt systematisk i vitenskapelige studier.

Om oss

Hjertesenter Mølholm er spesialister på undersøkelser og behandlinger av hjertesykdommer. De siste 10 årene har vi behandlet mer enn 2 000 norske pasienter for hjerterytmeforstyrrelser – de fleste for atrieflimmer.

Det er like enkelt å komme til Hjertesenter Mølholm som til Rikshospitalet eller Haukeland Universitetssykehus. Det eneste du trenger er en henvisning fra en hjertelege. Les mer om Hjertesenter Mølholm her.