Aktuelt
Søvnapné og atrieflimmer
En australsk studie viser at personer med søvnapné bare hjelpes av ablasjon, hvis de behandler søvnapnéen med CPAP. Til gjengjeld hadde personer med søvnapné like stor virkning av ablasjon som personer uten søvnapné hvis de begynte behandling med CPAP. Det er derfor viktig å spørre om symptomer på søvnapné og undersøke hvis det finnes mistanke. Det vil antagelig være en fordel å rutinemessig undersøke for søvnapné hos alle som trenger ablasjon for atrieflimmer — i hvert fall hvis det er rimelig mistanke om dette.
Søvnapné (obstruktiv søvnapné)
Når du sover, slapper musklene i kroppen av— også muskulaturen i svelget. Tungen faller bakover, spesielt når du ligger på ryggen, og det blir mindre plass til luftpassasjen. Drøvelen og den myke ganen helt bakerst i munnen kan begynne å vibrere — du snorker.
Hvis det blir så lite plass i svelget når du sover at det lukkes helt, får ikke luften passere ned i lungene dine. Siden hjernen fortsatt vil at du skal puste, vil pustemuskulaturen i brystet og mellomgulvet fortsatt prøve å puste inn. Resultatet blir at du midlertidig slutter å puste — men på grunn av dine ubevisste forsøk på å puste mot motstanden i halsen øker trykket inne i brystet betydelig. Når du slutter å puste, faller oksygenkonsentrasjonen i blodet. Når du etter en stund puster igjen, blir oksygenkonsentrasjonen normal. Pustestansen kan vare ganske lang — spesielt for den som ligger ved siden av og følger med.
Hvis du har søvnapné, vil pustestansen vanligvis gjentas mange ganger i løpet av natten. Det gir dårlig søvnkvalitet med veldig lite «dyp søvn». Derfor er personer med obstruktiv søvnapné ofte veldig slitne om dagen. De kan ha det med å falle i søvn, ha vanskeligheter med å konsentrere seg og har problemer hukommelsen. Det finnes forskjellige typer utstyr som kan brukes til å finne ut om du har søvnapné. Hvis du (eller ektefellen din) mistenker at du har søvnapné, er det tilrådelig å snakke med fastlegen din. Du kan da henvises til f.eks. en øre-nese-hals-lege med søvnapné som spesialfelt. Behandling av søvnapné innebærer å motvirke lukkingen av svelget når du puster. Ofte vil vekttap redusere problemet. Noen kan ha nytte av såkalte snorkebøyler. En snorkebøyle settes i munnen når du skal sove. Den fungerer ved å trekke underkjeven lengre frem, slik at det blir økt plass bak i svelget. Mange vil også ha nytte av Continous Positive Airway Pressure — forkortet CPAP.
Dette betyr at du hele tiden puster mot et visst overtrykk. Da bruker du utstyr som består av en nesemaske, en luftslange og en luftkompressor. Et lite overtrykk blåses gjennom nesemasken og inn i svelget. Det bidrar til å forhindre at svelget klapper sammen og dermed holde luftveiene åpne. CPAP-behandling er vanligvis svært effektivt, og de fleste blir fort vant til å bruke utstyret. Den forbedrede livskvaliteten i våken tilstand alene, som folk flest opplever i stor grad, er svært motiverende for å bruke utstyret.
