Aktuelt
Stress og atrieflimmer
Som med alkohol vil jeg dele innlegget inn i 1) stress som risikofaktor for å utvikle atrieflimmer og 2) stress som utløsende faktor blant dem som allerede har en tendens til tilbakevendende atrieflimmer.
Stress som risikofaktor for atrieflimmer
To store befolkningsundersøkelser fra USA (« Framingham-studiene» = systematiske undersøkelser av helse, sunnhet og sykdom hos vanlige amerikanere fra en by (Framingham) i nærheten av Boston i det nordøstlige USA) og Sverige («Wolf-studien») viser at langvarig eksponering for stress (mer enn 10 år) er forbundet med en større tendens til atrieflimmer. I en stor undersøkelse av kvinner («Women's Health Study») kan en slik sammenheng imidlertid ikke påvises blant kvinner.
Samlet sett er det altså bevis for (i hvert fall blant menn) en viss sammenheng mellom mange års eksponering for stress og utvikling av atrieflimmer.
Stress som utløser for atrieflimmer
Hvis du ellers er disponert for atrieflimmer, kan stress da være en faktor som utløser episoder med rytmeforstyrrelse?
En ny studie har sett fremadrettet på denne sammenhengen hos 95 personer med kjent atrieflimmer. Studien registrerte regelmessig hjertefrekvens og symptomer på stress (sinne, angst, depresjon, «stress»), men også glede. Denne registreringen ble gjort delvis tidsmessig knyttet til oppsvinget i hjerterytmen og delvis ved utgangen av hver dag. Slik kunne man se at en større enn forventet del av atrieflimmer var knyttet til registrering av «stressfaktorer» 30 minutter før anfallet startet. Videre kunne man se at det kvelden før episoder med atrieflimmer ble registrert flere «stressfaktorer» enn på kveldene etter en dag uten atrieflimmer. Negative følelser (depresjon, angst, sinne og «stress») førte til en 2-5 ganger økt risiko for atrieflimmer. Motsatt var «glede» forbundet med en 85 % redusert risiko for atrieflimmer. Sinne eller «stress» ved utgangen av dagen ga nesten dobbelt risiko for atrieflimmer neste dag.
Så vidt jeg vet er denne studien den første som systematisk har sett på «stressfaktorer» som utløsere for atrieflimmer. Studien er imidlertid av så beskjeden størrelse at resultatene ikke kan tolkes 100 % som et uttrykk for en «sann» sammenheng mellom stress og atrieflimmer. Jeg tror derimot at mange av dere vil nikk gjenkjennende til observasjonene. Uansett er det min erfaring fra klinikken at «dårlige» perioder, der man opplever mye atrieflimmer, ofte forbindes med samtidig stress - arbeidsrelatert eller annet, men også at «gode» perioder uten eller med bare beskjedent atrieflimmer forbindes med «overskuddsperioder».
Hvorfor er det en sammenheng mellom stress og atrieflimmer?
Her er det ingen fasitsvar, men forskjellige observasjoner spiller antagelig en rolle. Først og fremst er det kjent at negative følelser som f.eks. sinne, tristhet og angst påvirker den delen av nervesystemet som vi normalt ikke har kontroll over, det autonome nervesystemet. Enkelt forklart består det autonome nervesystemet av to komponenter: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Påvirkning av det autonome nervesystemet kan føre til at hjertemuskelcellene i atriene blir mer irritable og lettere både utløser og opprettholder flimmeret. Samtidig påvirker negative følelser også utskillelsen av ulike hormoner i kroppen, inkludert kortisol og adrenalin/noradrenalin fra binyrene. Disse hormonene kan også bidra til å gjøre hjertemuskelcellene mer tilbøyelige til å slå ut i atrieflimmer.
Kan denne kunnskapen brukes til å redusere forekomsten av atrieflimmer?
Både sammenhengen mellom negative følelser og økt forekomst av atrieflimmer, men definitivt også sammenhengen mellom glede / positive følelser og lavere forekomst av atrieflimmer er — etter min mening — svært interessante observasjoner. Det finnes foreløpig ikke resultater fra større studier der man systematisk har prøvd å påvirke «stressbyrden» med f.eks. yoga, meditasjon eller akupunktur og effekten på atrieflimmer. Dette er imidlertid et meget interessant område, og jeg har lest enkelte (ganske gode, men bare med 52 pasienter) studier som har påvist effekten av et 3-måneders (to ganger i uken) yogaprogram i form av mindre atrieflimmer, økt livskvalitet og lavere angst- og depresjonsnivåer sammenlignet med perioden før yogatreningen.
